Dilemma: soving på dagen, eller nærmere bestemt kvelden

Jeg vil påstå at det er mange gode ting med å sove på ettermiddagen. Ved å sove en halvtime føles det plutselig ut som en ny dag når man våkner og man kan holde seg våken utover timene etter midnatt og er ikke avhengig av fullt så mye søvn på natten. Problemet med å sove på ettermiddagen er at det er nesten umulig å bare sove det en har tenkt å sove. En halvtime blir fort en time eller to. I dag bestemte jeg meg for å ikke sove på ettermiddagen og heller legge meg tidlig. Jeg ombestemte meg i åtte tiden og satte på vekkeklokken til halv ni. Da den ringte fant jeg ut at jeg fortsatt var veldig trøtt og måtte ha et kvarter til. Og da det kvarteret hadde gått kom jeg på en lur ide; siden klokken allerede var 9 kunne jeg bare legge meg for natten. Det gikk selvfølgelig ikke så bra og jeg våknet kl. 10. Nå er klokka 2 og jeg er veldig våken.
Det er rart hvor lur man blir når vekkeklokken ringer og man fortsatt er trøtt.(eller er det bare jeg som blir lur?)
Det er kanskje best å være trøtt på ettermiddagen og kvelden for så å legge seg tidlig og sove godt på natten?